La meg forsikre Dere, kjære lesere, om at mangelen på oppdateringer på denne siden er et emne som til tider har streifet min bevissthet, og at mangelen på handling i retning en løsning av denne mangel har fått formørke min samvittighet, dog for kortere perioder, fordi jeg stoler på at Dere, kjære besøkende, til tross for denne lave frekvens av oppdateringer, har evne og vilje til å tilgi meg, ja sågar vise forståelse for et medmenneskes svakheter eller hvilke andre årsaker som enn måtte ligge til grunn for forholdet. En medvirkende årsak til de manglende oppdateringer kan sies å være en svikt i tilførselen av interessant substans i det livet jeg lever og som jeg henter materiale fra i mine skriverier i dette lille hjørnet av verdensveven. Dog, sett gjennom en annen slags psykologisk lupe kan det hende det ikke handler om manglende tilsig av interessant materiale, men manglende evne eller vilje til å bearbeide dette stoffet inntil det fremstår som en interessant og lesverdig tekst. Når dette er sagt, så skal det allikevel innrømmes at hver dag har lyspunkter av varierende størrelse, lengde, mengde og intensitet. Gårsdagen bød i så måte på et kraftfullt møte med TV-serien
Deadwood, som en av mine samboere anskaffet i DVD-versjon løpet av sin sitt siste besøk i sambandsstatene, der det visstnok er en overflod av tilbud av denne art. Denne serien består så langt av 14 episoder, og omhandler livet i en liten og lovløs gullgraverby i de vestlige deler av Nordamerika på slutten av det 18. århundre. Serien er særdeles velskrevet, og kostymer, skuespilleri, dialog, rekvisitter, fargebruk, dramaturgi og filming er av ypperste klasse. La oss håpe og be om at en av de tilgjengelige TV-kanaler her til lands forstår seg på seriens kvaliteter og går til innkjøp av den, til glede for kresne publikummere i Skandinavia.
Ellers håper jeg våren farer godt fram med Dere og at Dere har øye og hjerte for de lykkestunder som dagene jo faktisk er bestrødd med, om en er klare for dem. Fatt mot!
