Willy Wonka

Two
Originally uploaded by Nemolom.

Om å Falle

For 18 år siden, da lillesøster Cathrine så vidt hadde lært å prate så diktet hun opp sin egen forbannelse: "Gå og dett".

Jeg tenkte på det i dag, da jeg så fra trikkevinduet en ung mann skli overende på fortauet. Han kom seg raskt opp igjen, men hva var det slags uttrykk jeg så i ansiktet hans? Jeg så ikke smerte, selv om jeg er sikker på at han hadde det vondt - han falt på rompa uten å rekke å ta seg for. Mest av alt så han forarget ut.

Hva er det som er ergelig med å falle? Det er ubehagelig med smerte - ja, ubehag er faktisk hele poenget med smerte. Via ubehaget gjør kroppen oss oppmerksom på at ikke alt er slik det burde være. Kanskje var den ubehagelige smerten en grunn til ergelse, men jeg tror ikke det var hele grunnen.

Det å falle er et statusfall. Sammen med andre mennesker er det viktig at vi viser at vi har kontroll over kroppene våre. Et fall viser mangel på kontroll, mangel på beherskelse. Kanskje er et fall også et tegn på hovmod - i sin iver etter å vise hvor dyktig han er så glemte han å være forsiktig, og falt.

Men kanskje ble han også ergelig fordi at mens han var trygg, på topp og i godt humør, så minnet verden ham på at uansett hvor trygg vi føler oss så kan alt plutselig snu - uten at vi hverken kan forutse det eller kontrollere det.

Uansett, så lenge vi kommer oss opp igjen så er det ingen fare.

En Mann Med Visjoner

I morges lå jeg og våkna rolig til asfaltsaga utenfor, da idèen til en (kort)film tok form i hodet mitt. Nå har jeg verken peiling, penger eller interesse nok til å lage denne filmen, men idèen er nå din, til fri benyttelse, inspirasjon eller avskrekkelse:

En gang på 1800-tallet (kanskje 1860). En rik mann i midten av 20-årene har nylig fått råderett over sin egen, arvede formue. Han følger sine idèer og lyster, er ivrig og entusiatisk og glad i livet.

En dag får han i en visjon (drøm, dagdrøm) se drømmehuset sitt. Han blir i fyr og flamme og tilkaller en maler til å male det rikmannen så i drømmen sin. Maleren gjør så godt han kan, og ting begynner å ta form, snart er huset nesten ferdig.

Men minnet til rikmannen forandrer seg med tiden, så maleren må stadig forandre, og bildet blir ikke ferdig. Maleren lever seg virkelig inn i dette drømmehuset, og begynner å se det i sine egne drømmer. Han prøver til og med å male det han selv ser i drømme, men det blir slett ingen suksess.

Så en dag møter den rike mannen en kvinne. De er forelsket, og gifter seg impulsivt og raskt. En dag sier den rike mannen opp kontrakten med maleren, selv om bildet ikke er ferdig. Den rike mannen skal flytte inn i drømmehuset - i det som er hans kones drømmehus.

Maleren er bare oppgitt en kort stund, og reiser hjem med tog, full av tanker og en god del forundring. Så får han se fra togvinduet et hus som ser ut akkurat som det rikmannen hadde sett for seg i sine visjoner.

The End.

Drømmekvinnen

Hva har Sharon Stone, Carola og Bertine Zetlitz til felles?

Jo: De er alle kjendiser - og jeg har møtt alle tre i drømme! Jeg har aldri drømt om mannlige kjendiser. Jeg står ikke helt for den Carola-drømmen altså, selv om hun unektelig er pen å se på.

Bertine drømte jeg om i natt. Hun hadde starta et jenteband sammen med to andre jenter. Bertine sang, den andre lagde sangene og hun siste var bare deilig. Jeg, privatdetektiven, var hyret inn for å finne ut av et eller annet muffens som foregikk bak kulissene. Og det var bak kulissene jeg nå befant meg, på en bitteliten scene i et bittelite samfunnshus et sted. Jeg så Bertine ta fram en kassettspiller av den gamle typen:


Av en eller grunn var det skåret en stor bit av spilleren, men hun trykka på play-knappen og: Jeg våkna av alarmen på mobilen min.