With White Elephants, Sitting Ducks

For det meste skjer alt av aktivitet inni hodet mitt. Idag skjer noe av det på bloggen. Kanskje.

Det er flott når en merker en stopper opp er fornøyd med ting. Fuglene skal vite at det er nok å syte over, og jeg gjør dessverre ofte en innsats der, men idag fikk jeg meg en lang, glohet dusj - og det kan en føle seg lykkelig over.

I går endte jeg opp på Rockabilly-konsert i et bomberom på Tøyen. Skulle ønske jeg hadde med kamera. På fredag brukte jeg store deler av kvelden på å diskutere hvorvidt fritt valg i realiteten er særlig fritt. Man er alltid fri til å velge, men jeg mener at hvor fritt en velger er i realiteten avhengig av konsekvensen av valget. Det var så langt vi kom på tre timer.

Er det skadelig å ete grillpølser rett fra pakken uten å koke/grille/steke dem først? Om jeg bor her til neste år skal jeg kjøpe meg plaststoler eller en benk til å ha på balkongen. Ut på marken og opp i luften, høyt over hus og trær, og Mozart sin klarinett i øret, det er søndag. Ville jeg fått produsert mer om jeg var mer gal? Er jeg for lat, tar jeg for mange hensyn, er jeg for lite opptatt av hva jeg vil og for mye opptatt av hva andre vil - er jeg ikke ferdig med puberteten? Jo, det må jeg vel gå ut ifra. Lyset er gulig grått idag - lave, lysegrå skyer, men ikke lummert. Høst i lufta? Svar: Kanskje litt. Er det klokskap som gjør at man blir mer engstelig jo eldre en blir? Er det erfaring? One of these days skal jeg lage meg blodpølsemiddag. Jo, du tar feil: Blodpølse er godt! Jeg merker jeg setter stadig mer pris på mørke og silhuetter i bilder. Av og til er kun mørket trygt (fanfare). Nå er det Mozarts fioliner i øret. Feler. Det er er ikke så mange musikkinstrumenter som har kjælenavn. Lurer på om jeg greier å lage en egen ringetone for mobilen? Er det egentlig dette jeg tenker når jeg ikke skriver det ned? Jo, jeg tenker litt på henne, eller henne, eller henne - på de gode øynene, det fine skinnet i huden, munnen, den så kvinnelige kroppen, og naken, naken. Og ei anna som jeg aldri har sett. Var det Reidun hun het, hun vi satt med igår? Litt av en latter, mye livsmot, bra greier. Så tar Radiohead over, og hun andre (alltid første), hun svarer bare: Ciao. Så er det Mozarts klarinetter igjen. Lett, lett, lett. Skjønnheten er i øyet som ser.